Integrert plantevern mot skadedyr i prydplanter i veksthus
August 2006
Riktig bruk av nyttedyr mot skadedyr vil redusere bruken av plantevernmidler. Dette gir bedre arbeidsmiljø, planter uten sprøyteskade, ingen sperrefrist, redusert fare for utvikling av plantevernmiddelresistens og effektiv bekjempelse av resistente skadedyr. Målet med prosjektet ”Veiledning innen biologisk plantevern i veksthus” er å øke bruken av nyttedyr og minske bruk av plantevernmidler i kampen mot skadedyrene.
Viktige faktorer for å lykkes med bekjempelsen av skadedyr
- Ha faste rutiner for å oppdage skadedyret tidlig, mens angrepet er lite. Motiver alle de ansatte til å se etter skadedyr når de håndterer plantene.
- Ved bruk av nyttedyr er det detaljene som teller. En liten feil (for lav temperatur, eller sprøyting med feil plantevernmiddel) er nok til å misslykkes.
- Ved sprøyting er det viktig å sørge for god dekking på undersiden av bladene der mange av skadedyrene er (f.eks. mellus og spinnmidd).
- Noter alle planteverntiltakene som gjøres. Dette gjør det lettere å vurdere virkningen og velge rett strategi for videre bekjempelse.
Tabellene inneholder informasjon om rett bruk av nyttedyr og plantevernmidler mot bladlus, hærmygg, mellus, spinnmidd og trips. De er laget på grunnlag av erfaringer og telefonsamtaler med kollegaer og data fra:
- Etiketter for nyttedyrene og plantevernmidlene (www.plantevernguiden.no og www.mattilsynet.no )
- Informasjon om nytteorganismene fra Koppert Biological Systems
- Informasjon om nytteorganismene fra Biobest Biological Systems
|
Bilder av skadedyr og nyttedyr kan du finne ved å klikke deg inn på: www.biobest.be, www.koppert.nl, www.syngenta-bioline.co.uk, www.bioproduction.dk Boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” inneholder fine bilder av skadedyr og nyttedyr og forhandles av LOG. |
|
|
Nyttedyr mot bladlus i prydplanter (23/8-06).
Utsett med nyttedyr fra flaske Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. |
|
|
Nyttedyr |
Fore-byggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
Snylteveps (Aphidius colemani og Aphidius ervi) |
0,15 stk/m² hver uke |
1 stk/m² hver uke i minst 3 uker |
Unngå utsett i direkte solskinn. Mumiene fordeles i små hauger på blader eller på vekstmediet, helst på tørre skyggefulle steder. Snyltevepsen søker godt og kan fordele seg på et større område (ca. 1.000 m²). |
Legger egg og utvikler en ny snylteveps inne i bladlusa (parasittering). Bladlusa svulmer opp til en læraktig grå/brun mumie. De første mumiene kan sees etter ca. 2 uker ved 20 °C. Tar lenger tid ved lavere temperaturer. |
A. colemani og A. ervi: Best virkning ved temp. > 18°C. Utviklingen stopper ved >30 °C. A. colemani: 13-21°C. A. ervi: ned til 10-12°C Luftfuktighet: 50-80% RF. |
Virker effektivt bare mot 4 bladlusarter. A. colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus og A. ervi mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. |
|
Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) |
- |
1-10 stk/m² hver uke i minst 3 uker. Dårlig etablering ved små bladlus-angrep.
|
Gallmyggpuppene settes ut i områder med bladlus. Flasken åpnes i veksthuset og plasseres blant plantene. Alternativt, kan gallmyggen strøs ut i hauger (minst 10 ml) på fuktig medium. |
Tar de fleste bladlusarter. Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres i mørke/skumringen og legger egg i bladluskolonier. Eggene klekkes etter 2-3 dager. Gul/oransje larver suger ut bladlusa. Se etter brune døde bladlus. Larvene lever i 1-2 uker før de forpuppes i jorda og nye voksne klekkes etter ca. 2 uker. |
Optimalt: 18-28°C, Nattetemperatur må være over 16°C. Luftfuktighet: > 60 % RF |
Effektiv ved angrep. Går i dvale ved < 10 °C (natt) og < 16 timer lys. Må ikke lagres i kjøleskap! Følsom for plantevernmidler! |
Lagring: Snyltevepsen kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C og gallmyggen kan lagres maksimalt 1-2 dager i mørke ved 10-15°C.
Dose ved angrep brukes inntil angrepet er under kontroll/parasittering på mer enn 90 %. Deretter kan det forsettes med redusert dose. Snyltevepsen fjerner ikke bladlusangrepet og anbefales brukt i kombinasjon med andre nyttedyr eller flekksprøyting med et skånsomt plantevernmiddel, eks. Pirimor.
|
Nyttedyr mot bladlus i prydplanter (23/8-06)
Forebyggende utsett av snylteveps med bankerplantesystemet Bankerplantesystemet består av kornplanter med bladlus som brukes til oppformering av snylteveps. Korn- og havrebladlus går bare på enfrøbladete planter (som korn/gras) og vil dermed ikke etablere seg på de 2-frøbladete prydplantene.
|
|
|||
|
Bladlus på prydplantene |
Snylteveps |
Bladlus på kornplantene |
||
|
Ferskenbladlus og agurkbladlus |
Aphidius colemani |
Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) |
||
|
Potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus |
Aphidius ervi |
Kornbladlus (Sitobion avenae) |
||
|
|
|
|||
|
Kjennetegn på bladlusarter i veksthus Husk det finnes andre arter som ligner på disse fire bladlusartene. |
|
||||
|
Kjennetegn |
Ferskenbladlus Mycus persicae |
Agurkbladlus Aphis gossypi |
Grønnflekket veksthusbladlus Auacorthum solani |
Potetbladlus Macrosyphum erphobia |
|
|
Levested på planten |
Undersiden av bladene, spesielt på plantens nederste tredjedel. |
Undersiden av bladene. Danner ofte tette kolonier. |
Nederste tredjedel av planten. |
Oftest i plantens vekstpunkt: på nye blad og frukter. Ved berøring faller ofte bladlusa ned |
|
|
Uvingede bladlus: Farge |
Grønn, ferskenfarget, rødbrun |
Gulgrønn – mørkegrønn, nesten svart. Ofte vokslag. |
Lys grønn/gul, skinnende mørkegrønn (rustrød/brun) ved ryggrørene. |
Grønn-rødaktig. Nymfene er matt grønne med mørkegrønn stripe langs midten av ryggen. |
|
|
Størrelse |
1,5-2,5 millimeter |
1,5 millimeter |
2-3 millimeter |
2,5-4 millimeter |
|
|
Antenner |
Korte, ca. 2/3 av kroppen |
Korte, ca.1/2 -2/3 av kroppen. |
Minst like lange som kroppen, med sorte ledd. |
Minst like lange som kroppen. Gulbrune med mørkere tupp. |
|
|
Ryggrør |
Korte, svakt oppsvulmet på ytre halvdel, lyse med mørk tupp, lengre enn 3. antenneledd.
|
Korte, sorte. |
Ganske lange tynne, lyse med mørk tupp. |
Tynne, lange, med farge som kroppen eller lyst gulbrun. Nettformet mønster på tuppen. |
|
|
Bein |
Korte |
Korte |
Lange med mørke ledd. |
Meget lange med mørke ledd. |
|
|
Haletapp (cauda) |
Kort (<0,5 x ryggrørenes lengde), lys |
Kort, lys, mørkere eller sort, 4-8 hår. |
Ganske kort, lys fingerformet |
Lang, tilspisset mot tuppen. Farge som kroppen. |
|
|
Panneknuter - fordypning i pannen - vanskelig å se med håndlupe |
Dypt gropformet panneprofil, nærmest rektangulære.
|
Svakt utviklet. Pannen rett eller svakt buet utover. |
Godt utviklet, parallelle eller svakt divergerende. |
Svakt utviklet. Peker utover |
|
|
Vingede bladlus: |
Hode og bryst mørkebrun/sort, tydelig mønster med "vindu" på bakkroppen. |
Hode og bryst mørke |
Hode og bryst gul-grønn /brun, mørkt mønster på bakkropp. |
Gult/brunt hode, lyse vinger. |
|
|
Levetid voksen |
3-4 uker |
2-3 uker |
|
|
|
|
Plantevernmidler |
Confidor og Pirimor. Ellers dårlig virkning/ resistens mot de fleste bladlusmidler. Noen stammer er også resistente mot Pirimor. |
Dårlig virkning /resistens mot Pirimor. Ellers virker de fleste bladlusmidlene. |
De fleste bladlusmidler. |
De fleste bladlusmidler. |
|
|
Snylteveps |
Aphidius colemani |
Aphidius colemani |
Aphidius ervi |
Aphidius ervi |
|
Artsbestemming: Prøve av voksne bladlus kan sendes til Planteklinikken, Fellesbygget, 1432 ÅS. Pris. Se: www.bioforsk.no
Kilde: Nina Svae Johansen, Bioforsk, Kurs 1995
og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003
|
Plantevernmidler mot bladlus (23/8-06) J = skånsom K = skadelig, men med kort ettervirkning, eller skadelig bare for noen nyttedyr L = sterkt skadelig med lang ettervirkning mot nyttedyr. Bladlusartene i veksthus har vanligvis ikke eggstadiet, men føder levende unger, slik at plantevernmidlene virker på alle stadiene. |
|
||||
|
Plantevernmiddel |
Virkning på bladlus |
Virkning på nyttedyr: |
% dødelighet |
ettervirkning |
||
|
J K Pirimor (pirimicarb) |
Kontakt/dampvirkning. Virker ikke på agurkbladlus. Resistens kan også forekomme på enkelte bestander av ferskenbladlus.
|
Bladlussnylteveps, rovmidd A. swirskii Rovmidden Hypoaspis, Bladlusgallmygg: larve Mellussnylteveps (Encarsia): larve |
< 25 skånsom |
- |
||
|
Mellussnylteveps (Eretmocerus): voksen |
25-50 |
- |
||||
|
Middrovmidd: nymfer/voksne |
25-50 |
3 dager |
||||
|
Rovtege mot trips: voksne |
25-50 |
5 dager |
||||
|
Rovtege mot trips: nymfer |
50-75 |
5 dager |
||||
|
Tripsrovmidd: nymfer/voksne Mellussnylteveps (Encarsia): voksen |
50-75 |
3 dager |
||||
|
Rovtege mot mellus: nymfer/voksne |
50-75 |
|
||||
|
Bladlusgallmygg: voksne |
> 75 |
1 uke |
||||
|
L Confidor 70 WG (imidakloprid) Sprøyting: |
Systemisk |
Sprøyting: rovmidd A. swirskii |
25-50 |
- |
||
|
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
> 2 uker der det er data |
||||
|
K Confidor 70 WG (imidakloprid) Vanning: |
Systemisk |
Vanning: Tripsrovmidd, rovmidd A. swirskii, bladlusgallmygg, bladlussnylteveps, middgallmygg |
< 25 skånsom |
- |
||
|
Middrovmidd: voksne/nymfer |
25-50 |
- |
||||
|
Rovmidd Hypoaspis |
> 75 |
2-4 uker |
||||
|
Rovtege mot mellus, Rovtege mot trips |
> 75 |
4-6 uker |
||||
|
Mellussnylteveps* |
> 75 |
> 12 uker |
||||
|
L Fastac 50 (Alfacypermetrin) |
kontaktvirkende resistens mot ferskenbladlus er vanlig |
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
8-12 uker |
||
|
L Karate 2,5 WG (lambdacyhalotrin) |
|
|
|
|||
|
L Perfekthion 500 S (dimetoat) |
|
|
|
|||
|
L Sumirody 10 FW (fenpropatrin) |
|
|
|
|||
|
L Zolone Flo (fosalon) |
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
- |
|||
Dataene er hentet fra toleranselistene til Koppert (www.koppert.nl) og Biobest (www.biobest.be).
* I toleranselistene er vanning med Confidor oppført som skånsom for mellussnylteveps, men tyske forsøk og erfaringer fra gartneriene har vist at Confidor-vanning er sterkt skadelig og har mer enn 3 måneders ettervirkning mot mellussnyltevepsen Encarsia formosa.
|
Nyttedyr mot hærmygg i prydplanter i veksthus (23/8-06) Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Rovmidden er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. |
|
|||||
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
Nematoder (Steinernema feltiae) |
ca. 0,5 millioner/m², gjentas etter behov. |
ca. 0,5-1,0 millioner/m² gjentas ved behov, f.eks. etter 3 uker. |
Bruk 1-2 liter vann/m² Mediet bør være fuktig før vanning: maks trykk 4 bar, minimum 1mm dyser, fjern filtrene, omrøring i tanken, overvanning anbefales, (brus over plantene etterpå med rent vann). Unngå direkte sollys. Nematodeløsning må brukes med en gang og senest innen 3 timer, hvis det ikke tilføres oksygen. |
Går inn i hærmygglarven og skiller ut en bakterie som dreper larven. Nye nematoder oppformeres inne skadedyret. Død gule/hvite larver etter 2-3 dager. Reduksjon av voksne hærmygg på limfellene ca. 3 uker etter vanning med nematoder |
Optimal temperatur i mediet: 18-25°C. Inaktiv ved < 10°C og > 30°C. Jevnt fuktig medium. |
Bruk hele pakken siden nematodene ikke er jevnt fordelt. Nematoder selges med ulike typer fyllstoff – se info på pakken om utblanding. Kan blandes med gjødselvann (bruksløsning). |
|
Rovmidd (Hypoaspis spp) |
Ca. 100-200 stk/m². Ofte nok med et utsett. Julestjerne: ca. 400 stk/m² |
(ca. 200-500 stk/m² gjentas ved behov) |
Preparatet ristes forsiktig før bruk og strøs over dyrkingsmediet i hele kulturen når plantene står pottetett. |
Spiser egg, larver og pupper av hærmygg, tripspupper, vannfluelarver og egg av pyraliden Duponchelia fovealis. |
Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C. |
Best ved forebyggende utsett og i langvarige kulturer. Anbefales brukt i kombinasjon med nematoder. |
Lagring: Nematodene kan lagres mørkt og kjølig i kjøleskap ved 2-6 °C i ca. 3 uker – se dato på pakken. Rovmidden kan lagres i 1-2 dager ved 10-15°C.
Det er ingen godkjente plantevernmidler mot hærmygg. Det er derfor viktig med forebyggende behandlinger med nyttedyr mot hærmygg og spesielt i julestjerne. Rask opptørking av dyrkingsmediet og forebyggende tiltak for å unngå soppangrep vil også bidra til å redusere angrepet av hærmygg.
Limfeller: Heng opp gule limfeller til fangst av voksne hærmygg. Bruk fangstfeller med lim på begge sider. Minimum 1 felle pr. 20 m². Limfellene henges/settes på blomsterpinner rett over plantebestanden. La limfellene bli stående til de er ”fulle”. Til registrering: skift en limfelle en gang i uken på samme sted. Legg på plast og skriv på dato. Ta vare på fellene, slik at du kan se hvordan angrepet utvikler seg over tid.
Nyttedyr og plantevernmidler
Etter behandling med nematoder og rovmidd kan plantene sprøytes, men ikke vannes med skadedyrmidler. Vanning med Confidor er sterkt skadelig for Hypoaspis og har 2-4 uker ettervirkning. Soppmidler kan for eksempel vannes ut 3 dager før utsett av nyttedyr. I følge data fra Koppert og BioBest regnes vanning med Apron, Aliette, Octave og Rizolex som relativ skånsomme for nematoder og Hypoaspis. Topsin er mer skadelig og det bør helst gå en uke etter behandling med nyttedyr før vanning med Topsin. Pass på at det ikke er rester av plantevernmidler i sprøyteutstyret ved utvanning av nematoder.
|
Nyttedyr mot mellus (kvitfly) i prydplanter i veksthus, del 1 (23/8-06) Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet.
|
|
||||||
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
|
Snylteveps (Encarsia formosa) |
Ca. 1,5-3 stk/m² hver eller hver 2. uke. |
Ca. 3-10 stk/m² hver uke i minst 3-5 uker. |
Leveres som parasitterte nymfer på kort eller i flaske. Nymfene fordeles i hele kulturen. Unngå at nymfene berøres og at de utsettes for direkte sollys. |
Vertsspising: voksne snylteveps dreper og suger ut 1. og 2. stadium av mellusnymfene. Parasittering: Legger egg i 3. og 4. nymfestadium. Det utvikles en ny snylteveps etter ca. 2-3 uker. Nymfer av veksthusmellus blir svarte og nymfer av bomullsmellus blir lysebrun. Se etter parasitterte nymfer på de eldste bladene. |
Optimum: 20-27°C. Dårlig søkerevne <18 °C. Minimum: 17 °C. Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten. |
Tar både veksthusmellus og bomullsmellus. Foretrekker veksthusmellus. Følsom for plantevernmiddel. Kombineres med andre nyttedyr mot mellus. Best virkning ved små angrep.
|
|
|
Snylteveps (Eretmocerus eremicus)
|
- se data for Encarsia |
- se data for Encarsia |
- se data for Encarsia |
Vertsspising: - se Encarsia Parasittering: legger egg under 2.-3. nymfestadium. Når eggene klekkes, går larven inn i mellus-nymfen og utvikles her til voksen snylteveps. Gule nymfer etter 2 uker – vanskelig å finne. |
Minimum: 19-20°C, aktiv også > 30 °C. |
Tar både veksthusmellus og bomullsmellus. Foretrekker bomullsmellus. Kombineres med andre nyttedyr mot mellus. Mer vertsspising enn Encarsia.
|
|
Lagring: Snyltevepsene Encarsia og Eretmocerus kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C og > 85 % relativ luftfuktighet (RF).
Encarsia + Eretmocerus: Blandingsproduktene inneholder 50 % av hver art.
I lange kulturer (eks. snittroser) kan snyltevepsene holde angrepet av mellus under kontroll ved parasittering. I korte kulturer (eks. julestjerne) ønsker man en total bekjempelse og her er det aktuelt med store doser av Eretmocerus tidlig i kulturen for å få mest mulig verstspising.
Limfeller
Heng opp gule limfeller til fangst av voksne mellus. Bruk fangstfeller med lim på begge sider. Minimum 1 felle pr. 20 m². Limfellene henges/settes på blomsterpinner rett over plantebestanden. La limfellene bli stående til de er ”fulle”. Til registrering: skift en limfelle en gang i uken på samme sted. Legg på plast og skriv på dato. Ta vare på fellene, slik at du kan se hvordan angrepet utvikler seg over tid.
|
Nyttedyr mot mellus (kvitfly) i prydplanter i veksthus, del 2 (30/8-06). Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. |
|
||||||
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
|
Rovmidd fra flaske (Amblyseius swirskii) |
- |
Ca.50-100 stk/m²
|
Rist og vend flasken forsiktig før den strøs ut over hele kulturen. |
Suger ut skadedyret. Tar egg og 1. nymfestadiet av veksthusmellus og bomulls-mellus og 1. nymfestadiet av trips. Kan overleve på pollen og spinnmidd. |
> 18 °C. Tåler godt høye temperaturer. Inaktiv ved 15 °C. 60-90%RF.
|
Virker best hvis det både er angrep av mellus og trips. Brukes i kombinasjon med snylteveps mot mellus. Avhengi av kontakt mellom plantene for å få spredning. |
|
|
Rovmidd fra pose (A. swirskii) |
0,4 poser/m² hver 6. uke |
1 pose/m² hver 4. uke |
Snittblomster: posene fordeles i hele kulturen. Potteplanter: posene brukes når plantene står pottetett / berører hverandre. |
- se data for flaske |
- se data for flaske |
- se data for flaske |
|
|
Nyttesopp PeFeRal (Paecilomyces fumosoroseus) |
Dypping av stiklinger: 30g/10 L. Sprøyting: 10 g/10 L og 100-150 L/daa i lave kulturer og 150-300 L/daa på planter > 1 m. |
- samme som forebyggende dose |
Oppblanding – se etiketten. Sprøyting: Trykk 8-10 bar, fjern alle filtre i sprøyten, viktig med omrøring, oppløsningen brukes med en gang, unngå direkte sollys. Sprøyt på kvelden. Brus gjerne over med rent vann. |
Soppsporene spirer og går inn i huden på insektet som dør etter 7-10 dager. Virker på alle stadier av mellusen. > 80 % RF dekkes mellusa av hvite sopptråder. Ved lavere luftfuktighet blir insektet brunt og dør uten at det dannes sopptråder. |
Temperatur: 20-28°C. Ikke over 35°C. Best effekt med over 80 % RF i minst 12. timer pr. døgn. |
Kontaktvirkende – må dekke undersiden av bladene. Best i formeringen p.g.a. høy RF. Unngå soppmidler. Vent minst 7 dager fra sprøyting med PreFeRal og til sopp-midler og omvendt. Rovral har 2 uker og Euparen 4 uker ettervirkning. Brukes i kombinasjon med andre nyttedyr mot mellus. |
|
Lagring: Rovmidden A. swirskii kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 10-15°C. Sørg for utlufting slik at CO2 som dannes slippes ut.
Nyttesoppen PreFeRal kan lagres i uåpnet original emballasje, mørkt og tørt ved 2-6 °C i maksimalt 6 måneder.
Nyttesoppen Mycotal (Verticillium lecanii) virker mot mellusnymfer. Mycotal er gått ut. Middelet er lov å selge ut 2006 og å bruke ut 2007. I praksis er det holdbarhetsdatoen på pakken som begrenser bruken i 2007. Ta kontakt hvis du ønsker informasjon om Mycotal.
Rovtege mot mellus (Macrolophus calinginosus) spiser alle stadier av mellus, men foretrekker egg og larver. Den tar også noe spinnmidd, sommerfuglegg, bladlus, trips og minerflue og kan overleve på plantesaft. Macrolophus brukes mot mellus og spinnmidd i tomat. Vi har lite erfaring i prydplanter. Ta kontakt for mer informasjon om bruk av tegen i prydplanter.
|
Plantevernmidler mot mellus (31/8-06) J = skånsom K = skadelig, men med kort ettervirkning, eller skadelig bare for noen nyttedyr L = sterkt skadelig med lang ettervirkning mot nyttedyr. |
|
||||
|
Plantevernmiddel |
Virkning på mellus |
Virkning på nyttedyr: |
% dødelighet |
ettervirkning |
|
|
J og K Admiral 10 EC (pyrioksyfen) |
Kontaktvirkende Egg, unge nymfer og 4. nymfestadium ved at voksne ikke klekkes. Virker også mot bomullsmellus. |
Tripsrovmidd, rovmidden Hypoaspis, rovtege mot mellus, rovtege mot trips og bladlussnylteveps, mellussnylteveps (Encarsia): voksen |
< 25 skånsom |
- |
|
|
Middrovmidd og rovmidden A. swirskii, Mellussnylteveps (Eretmocerus): voksen |
25-50 |
- |
|||
|
Mellussnylteveps (Encarsia og Eretmocerus): larver |
50-75 |
- |
|||
|
L Confidor 70 WG (imidakloprid) Sprøyting |
Systemisk Voksne og 1-3. nymfestadium |
Sprøyting: rovmidd A. swirskii |
25-50 |
- |
|
|
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
> 2 uker der det er data |
|||
|
K Confidor 70 WG (imidakloprid) Vanning |
Systemisk Voksne og 1-3. nymfestadium |
Vanning: Tripsrovmidd, rovmidd A. swirskii, bladlusgallmygg, bladlussnylteveps, middgallmygg |
< 25 skånsom |
- |
|
|
Middrovmidd: voksne/nymfer |
25-50 |
- |
|||
|
Rovmidd Hypoaspis |
> 75 |
2-4 uker |
|||
|
Rovtege mot mellus, Rovtege mot trips |
> 75 |
4-6 uker |
|||
|
Mellussnylteveps* |
> 75 |
> 12 uker |
|||
|
J og K Pride Ultra (fenazakvin) |
Kontaktvirkende Unge nymfer |
Mellussnylteveps (Encarsia og Eretmocerus) |
< 25 skånsom |
- |
|
|
Rovtege mot mellus: voksne |
25-50 |
- |
|||
|
Rovtege mot mellus: nymfer og rovmidd Hypoaspis |
50-75 |
|
|||
|
Middrovmidd |
> 75 |
1 uke |
|||
|
Tripsrovmidd |
> 75 |
3 uker |
|||
|
L Fastac 50 (Alfacypermetrin) |
Kontaktvirkende Voksne og 1-3 nymfestadium. |
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
8-12 uker |
|
|
L Karate 2,5 WG (lambdacyhalotrin) |
|
|
|
||
|
L Mesurol 500 SC (merkaptodimetur) |
|
|
|
||
|
L Sumirody 10 FW (fenpropatrin) |
|
|
|
||
Dataene er hentet fra toleranselistene til Koppert (www.koppert.nl) og Biobest (www.biobest.be).
*I toleranselistene er vanning med Confidor oppført som skånsom for mellussnylteveps, men tyske forsøk og erfaringer fra gartneriene har vist at Confidor-vanning er sterkt skadelig og har mer enn 3 måneders ettervirkning mot mellussnyltevepsen Encarsia formosa.
Bomullsmellus er vanskelig å bekjempe med plantevernmidler fordi de fleste kjemiske midlene virker dårlig på grunn av resistens. Mot bomullsmellus kan det i enkelte kulturer være aktuelt med nyttesoppen PreFeRal, mellussnylteveps (Eretmocerus) i kombinasjon med eventuelle sprøytinger med Admiral og såpe.
|
Nyttedyr mot spinnmidd i prydplanter i veksthus (30/8-06). Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet.
|
|
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) |
Ca. 2-5 stk/m² når det forventes angrep av spinnmidd. |
Ca. 6-50 stk/m² i ca. 2-3 uker. Høyeste dose på planter med spinnmidd og laveste dose på resten av holdet/veksthuset. |
Flaskene ristes og vendes forsiktig før bruk, slik at rovmidden fordeles i hele flasken. Rovmidden drysses over plantene. |
Suger ut egg, nymfer og voksne spinnmidd. Tar ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd. Spiser hverandre ved matmangel (kannibalisme). |
Optimalt: 20-28°C, Luftfuktighet: 75-85 % RF. Rovmiddegg tørker inn ved 60 % RF. |
Viktig å oppdage spinnmidden tidlig, slik at rovmidden settes ut på små angrep. Ved store angrep sprøytes plantene først med et skånsomt middmiddel /såpe før utsett av rovmidd. Spredning: kontakt mellom bladene. Flytt blader med rovmidd over på planter med nye angrep av spinnmidd. |
|
Midd-gallmygg (Fetiella acarisuga) |
- |
Ca. 1-10 stk/m² en gang i uken i 4 uker. |
Åpne begeret med puppene i veksthuset og la gallmyggen fly ut selv. Begeret settes i skyggen og må stå i kulturen i minst 2 uker. |
Voksen gallmygg legger egg i kolonier med spinnmidd. Larvene suger ut alle stadier av spinnmidden, inkl. dvalehunner. Se etter larver ca. 1 uke etter utsett. Se også etter puppestadiet (=hvite kokonger på undersiden av bladene). |
18-28 °C Høy luftfuktighet (>45 % RF) øker klekkingen av gallmyggpuppene. |
Brukes sammen med midd-rovmidd. Fordeler: Virker bedre enn middrovmidd ved lav luftfuktighet. Gallmyggen flyr og spres bedre enn rovmidden. Ulempe: etableringen tar tid, trenger spinnmidd -kolonier for å etablere seg. Best erfaring med naturlig forekommende gallmidd. Følsom for plantevernmidler. |
Lagring: Middrovmidd og middgallmygg kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C. Flaskene med middrovmidd må lagres liggende (horisontalt).
Forskjell på spinnmidd og
rovmidd: Rovmiddene beveger seg
vanligvis raskere enn spinnmidden. Spinnmidden har to svarte flekker på
ryggen. Rovmidden P. persimilis er dråpeformet, mens Amblyseius
og spinnmidden er mer ovale. Den voksne P. persimilis er oransje og
derfor godt synlig. Nymfer av P. persimilis har en blekere farge.
|
Plantevernmidler mot spinnmidd (23/8-06) J = skånsom K = skadelig, men med kort ettervirkning, eller skadelig bare for noen nyttedyr L = sterkt skadelig med lang ettervirkning mot nyttedyr. Alle midlene mot spinnmidd er kontaktvirkende. |
|
|
Plantevernmiddel |
Virkning på spinnmidd |
Virkning på nyttedyr: |
% dødelighet |
ettervirkning |
|
J Apollo 50 SC (klofentezin) |
Egg |
Alle nyttedyrene |
< 25 skånsom |
- |
|
J Floramite (bifenazat) |
Voksne og nymfer |
- |
||
|
J Nissorun (heksytiazoks) |
Egg og unge nymfer |
- |
||
|
J og K Pride Ultra (fenazakvin) |
Voksne og unge nymfer |
Mellussnylteveps (Encarsia og Eretmocerus) |
< 25 skånsom |
- |
|
Rovtege mot mellus: voksne |
25-50 |
- |
||
|
Rovtege mot mellus: nymfer og rovmidd Hypoaspis |
50-75 |
|
||
|
Middrovmidd |
> 75 |
1 uke |
||
|
Tripsrovmidd |
> 75 |
3 uker |
||
|
K og L Vertimec (abamectrin) |
Nymfer |
Snylteveps mot mellus: nymfer |
< 25 skånsom |
- |
|
Rovmidd Hypoaspis |
25-50 |
5 dager |
||
|
Rovmidd A. swirskii |
> 75 |
- |
||
|
Tripsrovmidd, gallmygg, bladlussnylteveps, rovtege mot trips og voksne mellussnylteveps |
> 75 |
3 uker |
||
|
Rovtege mot mellus |
> 75 |
5-6 uker |
||
|
L Karate 2,5 WG (lambdacyhalotrin) |
Voksne og nymfer |
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
8-12 uker |
|
L Mesurol 500 SC (merkaptodimetur) |
||||
|
L Sumirody 10 FW (fenpropatrin) |
Dataene er hentet fra toleranselistene til Koppert (www.koppert.nl) og Biobest (www.biobest.be).
Kommentarer:
Floramite er på dispensasjon ut 2006.
Det er viktig å veksle mellom
plantevernmidlene (se data på etiketten) fordi det raskt blir dårlig virkning
på grunn av resistens. Apollo og Nissorun tilhører samme kjemiske middelgruppe
slik at spinnmidden vil bli resistens mot begge midlene.
|
Nyttedyr mot trips i prydplanter i veksthus, del 1 (24/8-06). Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene virker både mot ”vanlig” trips og amerikansk blomstertrips = ABT-trips. Siden ABT-tripsen oppformeres raskere, anbefales høyre dose med nyttedyr ved angrep av denne arten. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. |
|
|||||
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
|
Tripsrovmidd fra flaske (Amblyseius cucumeris) |
Ca. 50 stk/m² hver 2. uke |
Minst 100 stk/m² hver 2. uke eller hver uke. |
Rist og vend flasken forsiktig før den strøs ut over hele kulturen. Kan også blåses ut over plantene. |
Suger ut skadedyret. Spiser 1. nymfestadium av tripsen og skuddtopp-midd. Kan overleve på pollen og spinnmidd. |
15-30 °C. Temperaturen bør opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet. Luftfuktighet: Minimum: 65 % RF. |
Avhengi av kontakt mellom plantene for å få spredning. |
|
Tripsrovmidd fra pose (A. cucumeris) |
0,4 poser/m² hver 6. uke |
0,4-1 pose pr. m² hver 4-5 uke avh.av smittepress |
Snittblomster: posene fordeles i hele kulturen. Potteplanter: posene brukes når plantene står pottetett / berører hverandre. |
- se data for flaske |
- se data for flaske |
Anbefales forebyggende utsett med en kombinasjon av poser og flasker. |
|
Rovmidd fra flaske (Amblyseius swirskii) |
- |
Flaske: ca. 50-100 stk/m²
|
Rist og vend flasken forsiktig før den strøs ut over hele kulturen. |
Suger ut skadedyret. Tar 1. nymfestadiet av trips og egg og 1. nymfe-stadiet av mellus. Kan overleve på pollen og spinnmidd. |
> 18 °C. Tåler godt høye temperaturer. Inaktiv ved 15 °C. Luftfuktighet: 60-90%RF.
|
Virker best hvis det både er angrep av mellus og trips. Avhengi av kontakt mellom plantene for å få spredning. |
|
Rovmidd fra pose (A. swirskii) |
0,4 poser/m² hver 6. uke |
1 pose /m² hver 4. uke |
- se data for poser med tripsrovmidd. |
- se data for flaske |
- se data for flaske |
- se data for flaske |
Lagring: Tripsrovmidden Amblyseius cucumeris og rovmidden A. swirskii kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 10-15°C. Sørg for utlufting slik at CO2 som dannes slippes ut.
Limfeller
Heng opp blå og gule limfeller til fangst av voksne trips. Gule feller tar de fleste tripsartene, mens blå feller tar først og fremst amerikansk blomstertrips.
Bruk fangstfeller med lim på begge sider. Minimum 1 felle pr. 20 m². Limfellene henges/settes på blomsterpinner rett over plantebestanden. La limfellene bli stående til de er ”fulle”. Til registrering: skift en limfelle en gang i uken på samme sted. Legg på plast og skriv på dato. Ta vare på fellene, slik at du kan se hvordan angrepet utvikler seg over tid.
|
Nyttedyr mot trips i prydplanter i veksthus, del 2 (24/8-06) Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må derfor justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyrene virker både mot ”vanlig” trips og amerikansk blomstertrips = ABT-trips. Siden ABT-tripsen oppformeres raskere enn nelliktrips, anbefales større mengde nyttedyr enn veiledende dose ved angrep av ABT-trips. Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. |
|
||||||
|
Nyttedyr |
Forebyggende |
Angrep |
Utsett |
Virkning |
Klima |
Merknad |
||
|
Rovtege (Orius majusculus) |
(Ca. 0,5 stk/m² i kulturer med pollen. Hver 2. uke.) |
Ca. 1-10 stk/m², 2 ganger med 2 ukers mellomrom |
Preparatet vendes og ristes forsiktig før tegene strøs ut på planter med trips. Legges i hauger på 25-50 stk slik at de blir liggende urørt noen dager. |
Suger ut skadedyret. Voksen tege spiser alle tripsstadier. Tegenymfer spiser bare tripsnymfer. Kan overleve på pollen, spinnmidd, bladlus, mellus og sommer-fuglegg. |
Temperatur: ca. 15-25 °C, best ved høy temperatur. Luftfuktighet: 50-80% RF. Lang dag: > 13 – 16 timer. |
Brukes ved angrep i kombinasjon med trips-rovmidd. Settes ut om kvelden med luftelukene igjen. Eggene legges i unge skudd. Unngå fjerning av skudd i ca. 10 dager etter utsett av tegen. |
||
|
Rovmidd (Hypoaspis spp) |
Ca. 100-200 stk/m². Ofte nok med et utsett. |
Ca. 200 stk/m² gjentas ved behov. |
Preparatet ristet forsiktig før bruk og strøs over dyrkingsmediet i hele kulturen når plantene står pottetett. |
Spiser tripspupper, egg, larver og pupper av hærmygg og vann-fluelarver og egg av pyraliden Duponchelia |
Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C. |
Best ved forebyggende utsett og i langvarige kulturer. Brukes i kombinasjon med andre nyttedyr mot trips. |
||
|
Nematoder (Steinernema feltiae) |
ca. 0,5 millioner/m², gjentas etter behov. |
ca. 0,5-1,0 millioner/m² gjentas ved behov. |
Bruk 1-2 liter vann/m² Mediet bør være fuktig før vanning: maks trykk 4 bar, minimum 1mm dyser, fjern filtrene, omrøring i tanken, overvanning anbefales, (brus over plantene etterpå med rent vann). Unngå sollys. Nematodeløsning må brukes med en gang og senest innen 3 timer, hvis det ikke tilsettes oksygen. |
Går inn i tripspuppen og skiller ut en bakterie som dreper skadedyret. Nye nematoder oppformeres inne skadedyret.
|
Optimal temperatur i mediet: 18-25 °C. Inaktiv ved <10 °C og >30 °C. Jevnt fuktig medium. |
Brukes i kombinasjon med de andre nyttedyrene mot trips. Bruk hele pakken siden nematodene ikke er jevnt fordelt. Nematoder selges med ulike typer fyllstoff – se info på pakken om utblanding. Kan blandes med gjødsel-vann (bruksløsning). |
||
Lagring: Rovtegen Orius majusculus og rovmidden Hypoaspis kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 10-15°C. Flaskene med rovtege må lagres liggende (horisontalt).
Nematodene kan lagres mørkt og kjølig i kjøleskap ved 2-6 °C i ca. 3 uker – se dato på pakken.
Nyttesoppen Mycotal (Verticillium lecanii) virker mot tripsnymfer. Mycotal er gått ut. Middelet er lov å selge ut 2006 og å bruke ut 2007. I praksis er det holdbarhetsdatoen på pakken som begrenser bruken i 2007. Ta kontakt hvis du ønsker informasjon om Mycotal.
|
Plantevernmidler mot trips (31/8-06) J = skånsom K = skadelig, men med kort ettervirkning, eller skadelig bare for noen nyttedyr = sterkt skadelig med lang ettervirkning mot nyttedyr. |
|
||||
|
Plantevernmiddel |
Virkning på trips |
Virkning på nyttedyr: |
% dødelighet |
ettervirkning |
||
|
J og K Conserve (spinosad) |
Kontaktvirkende Nymfer og voksne Virker også mot amerikansk blomstertrips |
Rovmidd Hypoaspis, gallmygglarve, rovtege mot mellus (nymfe) |
< 25 skånsom |
- |
||
|
Mellussnylteveps (Encarsia): larve |
25-50 |
1 uke |
||||
|
Mellussnylteveps (Eretmocerus): larve og Bladlussnylteveps |
50-75 |
1 uke |
||||
|
Mellussnylteveps (Encarsia): voksen |
> 75 |
2 uker |
||||
|
Tripsrovmidd |
> 75 |
1-2 uker |
||||
|
Middrovmidd |
> 75 |
1 uke |
||||
|
Rovmidd A. swirskii |
> 75 |
- |
||||
|
Rovtege mot trips |
Skadelig,? % |
3 dager |
||||
|
L Confidor 70 WG (imidakloprid) Sprøyting: |
Systemisk Nymfer og voksne |
Sprøyting: rovmidd A. swirskii |
25-50 |
- |
||
|
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
> 2 uker der det er data |
||||
|
K Confidor 70 WG (imidakloprid) Vanning: |
Systemisk Nymfer og voksne |
Vanning: Tripsrovmidd, rovmidd A. swirskii, bladlusgallmygg, bladlussnylteveps, middgallmygg |
< 25 skånsom |
- |
||
|
Middrovmidd: voksne/nymfer |
25-50 |
- |
||||
|
Rovmidd Hypoaspis |
> 75 |
2-4 uker |
||||
|
Rovtege mot mellus, Rovtege mot trips |
> 75 |
4-6 uker |
||||
|
Mellussnylteveps* |
> 75 |
> 12 uker |
||||
|
K Vertimec (abamectrin) |
Kontaktvirkende Nymfer Virker også mot amerikansk blomstertrips |
Snylteveps mot mellus: nymfer |
< 25 skånsom |
- |
||
|
Rovmidd Hypoaspis |
25-50 |
5 dager |
||||
|
Rovmidd A. swirskii |
> 75 |
- |
||||
|
Tripsrovmidd, gallmygg, bladlussnylteveps, rovtege mot trips og voksne mellussnylteveps |
> 75 |
3 uker |
||||
|
Rovtege mot mellus |
> 75 |
5-6 uker |
||||
|
L Fastac 50 (Alfacypermetrin) |
Kontaktvirkende Nymfer og voksne
|
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
8-12 uker |
||
|
L Karate 2,5 WG (lambdacyhalotrin) |
||||||
|
L Mesurol 500 SC (merkaptodimetur) |
||||||
|
L Sumirody 10 FW (fenpropatrin) |
||||||
|
L Zolone Flo (fosalon) |
De fleste nyttedyrene |
> 75 |
- |
|||
Dataene er hentet fra toleranselistene til Koppert (www.koppert.nl) og Biobest (www.biobest.be).
*I toleranselistene er vanning med Confidor oppført som skånsom for mellussnylteveps, men tyske forsøk og erfaringer fra gartneriene har vist at Confidor-vanning er sterkt skadelig og har mer enn 3 måneders ettervirkning mot mellussnyltevepsen Encarsia formosa.